Tor Christian Bødtker Høiseth BARONS

TC Høiseth: Mannen som steg opp fra asken

Januar 2022

Man In The Shirt

TC Høiseth (40) er vaktmestersønnen med en trøblete oppvekst som ble globetrotter og livsnyter. Og en ambisiøs forretningsmann som tror på kraften i de menneskelige relasjonene.

Nesten hver dag må jeg klype meg i armen”, sier han.

Tor Christian Bødtker Høiseth, eller «TC» som alle kaller ham, ser utover de store vindusflatene på Besserud. Her bor han i et hus på 350 kvadratmeter med svømmebasseng, boblebad, badstue, garasje med treningsrom, innkjørsel med basketballkurv og solrik terrasse med bordtennisbord med utsikt mot Oslofjorden. Det var dette huset han pleide å drømme seg bort i da han tok t-banen forbi som barn.

Når skal jeg våkne fra denne drømmen?», kan jeg tenke nå. Det er magisk å bo her, og kunne reise verden rundt og møte spennende mennesker. Jeg er stolt av hva jeg har fått til, men også meget ydmyk fordi jeg har vært heldig. Jeg alltid hatt en heiagjeng av flotte mennesker rundt meg”, sier han.

Han blir stille et øyeblikk. Klapper kjærlig hunden «Bøtta», som tasser rundt beina hans.

Hvis det er ett motto som har fulgt meg siden barndommen, så er det: «Aldri gi opp». Det er jeg utrolig glad for. For den styrken gjorde at jeg holdt ut. Den gjorde meg bevisst på å skape mitt eget liv. 
TC Barons

Karriere og fritid

TC Høiseth er partner i Antler, et globalt risikokapital-selskap som har etablert seg som den mest aktive tidlig-fase investorene globalt. I 13,5 år jobbet han i meglerhuset Arctic Securities, der han i tre år også ledet kontoret i Rio de Janeiro. Men livet har flere dimensjoner for TC.

Han elsker å løpe og har bestetid på maraton på 3 timer og seks minutter mens sub tre timer fremdeles står høyt på listen over fremtidige mål. Han står på ski, bortover og nedover, går i fjellet, elsker å ri på hest og spille polo, han kan snakke italiensk og portugisisk, og er kjent for å arrangere middager og store fester – gjerne med så mange mennesker som mulig. Hver påske på Eidsbugarden inviterer han og venner like godt hele hyttefeltet til afterski på langfredag. Han elsker «folk», og det kan virke som «folk» elsker han også.

TC in BARONS shirt

Vi møter ham dagen etter flere måneder på jobbreise. Han var to måneder i hjertet av Silicon Valley, San Francisco, og to måneder i Dubai. Verden er «kontoret» for TC. Han er alltid på farten og ofte på et fly som har resultert i et SAS Pandion kort, alltid ute etter å møte nye mennesker og utforske muligheter. Noen er best med tall og regneark, andre er best med mennesker. 

TC tilhører den siste kategorien.

Jeg er privilegert som har fått tillit, reist verden rundt og møtt utrolig mange dyktige, hyggelige folk. For å lykkes i business, har det for meg handlet om å skape tillit og gode relasjoner", sier han. 

Han smiler og avdekker en perlerad av hvite tenner. Han er høy og veltrent, med et halvlangt, blondt hår – nesten som en avstøpning av en klassisk, nordisk mann. Han kunne gått på en catwalk uten at noen ville løftet et øyebryn.  

I San Francisco møtte jeg grunnleggeren av et av verdens første venture capital selskaper (risikokapital mot oppstartsselskaper), og han inviterte meg til vingården sin i Napa Valley. Der satt vi og snakket om alt mulig, Antler og hva vi investerer i og hvordan vi jobber, til langt på kveld. Vi drakk vin og spiste middag, og kom i en flyt der samtalen gikk av seg selv.”

Han lener seg over bordet.

  TC Høiseth in white BARONS consultant shirt

"Fra utsiden kan det se ut som fri og ferie, men i denne jobben går fritid og jobb i hverandre. Sånn er dette livet. Jeg møter så mange mennesker som jeg kommer tett på og ofte blir mine venner. For meg har det viktigste vært å skape tillit, i tillegg til å levere et godt produkt eller tjeneste. Vi er alle mennesker, og det å etablere en vennerelasjon i bunn gjør det enklere å se muligheter, framfor problemer. For meg har det vært helt essensielt."

Vi kommer alle fra et sted

Noen ganger gir stedet du kommer fra forventninger om hvem du er. Kommer du fra Oslo Vest, som TC, har du vokst opp med puter under armene. Da er du vant med stort hus, hytte på fjellet og et kjøleskap som aldri er tomt.  

Sånn var det ikke for TC. Selv om han vokste opp på beste vestkant, var livet alt annet enn enkelt. Han bodde i vaktmesterboligen på Hemingbanen, der faren hadde ansvaret for aktivitetene for Oslos største idrettslag. TC var enebarn og moren døde da han var ett år, og i den trange boligen på det gamle klubbhuset følte han seg ofte redd og innestengt. Faren var alkoholiker, og når han drakk kunne han bli sint og ustabil. Og noen ganger voldelig. 

"Mange av klassekameratene mine bodde i store hus, og hadde foreldre med viktige jobber og godt med penger. Jeg hadde ikke det, og situasjonen med fatter’n og hans alkoholproblemer prøvde jeg å skjule", sier TC.

Han kunne være mye hos sin farmor på Kongsberg, sammen med andre barn i nabolaget, og da følte han seg «normal». Da var han som alle andre, da var han ikke sønnen til vaktmesteren. Den samme roen fikk han i Bø i Telemark, der han fra 11-12-årsalderen jobbet på Sommerland og serverte softis og pizza. 

Fra tidlig alder måtte jeg ta ting i egne hender. Hvis jeg skulle ha rene klær, måtte jeg ofte vaske dem selv. Jeg tisset i sengen, men fatter’n gadd stort sett ikke å bytte på sengen. Enten ble han bare forbanna så jeg ofte ikke turte å si fra, og fant han ut av det selv så la han bare et håndkle over lakenet som sånn delvis gjorde at det ikke kjentes vått ut i sengen - i alle fall ikke i begynnelsen. På skolen dagen etter stinket jeg piss og ble kalt «stinkosaurus». Da tenkte jeg: «Ingen skal kalle meg «stinkosaurus». Da var jeg 7-8 år, og fra da av tok jeg selv ansvar for å dusje og vaske klær.”

Han husker den psykiske terroren da han gikk hjem fra skolen: Hva ventet ham hjemme? Var pappa full eller ikke? Hadde han merket Hemingbanen, som var jobben hans? Gymsalen skulle åpnes om morgenen og låses om kvelden, men ofte var det TC som tok over ansvaret. 

TC Høiseth on motorcycle in barons business shirt
Heming-spillere som gikk på skolen min kunne banke på vaktmesterboligen og spørre om en fotballpumpe, og fatter’n åpnet døren full og naken. Det er ikke gøy når du er 10 år.

Ofte rømte han hjemmefra. Han måtte bort, vekk. Noen ganger dro han til tanten og kusinene som bodde rett over T-bane-skinnene, andre ganger gikk han gatelangs og drømte om hvordan de hadde det i husene han så inn i. Livet bak de ukjente stuevinduene virket som lysår unna. Det var en annen virkelighet, noe bedre og tryggere. En drømmeverden, en uoppnåelig verden. 

Jeg hadde et hat-elsk-forhold til fatter’n. Når han ikke var full, var jeg kjempeglad i ham. Da var det oss to mot røkla. Tanken på å miste ham var forferdelig, for da ville jeg bli helt alene. Jeg sa til barnevernet at jeg ville bli boende hos fatter’n da jeg ble spurt. På et tidspunkt fikk vi en hund. Først en, så valper og så beholdte vi en av valpene så vi hadde to. Hundene ble min fysiske og mentale glede. Dem kunne jeg kose meg med og legge gråten i pelsen.”

13 år gammel tok han et avgjørende valg

En vennefamilie inviterte ham til å feire julen med dem i Bø i Telemark, og TC takket ja. Han valgte bort faren og julen hos farmoren i Kongsberg. Han kan fremdeles kjenne spenningen i kroppen da han kjørte av sted med vennefamilien og så faren og farmoren i bakruta. 

Han hadde hatt sin siste jul med faren. 

Og tatt sitt viktigste valg. 

TC Høiseth playing chess in white BARONS shirt

Da tok jeg kontroll på livet mitt. Vennefamilien visste hvordan det sto til hjemme, og ville meg bare vel. Siden har jeg vært sammen dem hver jul og hver sommer, og jeg er jevnlig på søndagsmiddager og vi har daglig kontakt på familiechatten. De ble min nye familie – en familie jeg er umåtelig glad i. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dem. Jeg blir fremdeles blyg – og ekstremt stolt – når mine søsken omtaler meg som broren sin, uten forbehold eller ytterligere forklaring.”

Faren døde for 10 år siden, da TC var 30 år. Først da TC var rundt 20, følte han seg trygg nok på seg selv og at han hadde etablert sitt eget liv og egen tilværelse, at han våget å fortelle andre om oppveksten med faren. 

Jeg håper oppveksten min har gjort meg mer oppmerksom på andre. Jeg prøver å møte alle med smil og respekt – og en tanke om at alle har en historie som kanskje ikke er enkel. Vi spiller alle hovedpersonen i vårt eget liv, og gjør det beste ut fra de brikkene vi er utdelt.

– Bakgrunnen har gjort deg bedre til å bygge relasjoner med andre?

Business for meg har handlet mye om å bygge tillit, og da må du være åpen og ærlig. Jeg har ingen vanskeligheter med å vise fram min sårbarhet, og når jeg gjør det åpner andre seg opp også. Det opplever jeg som berikende for begge parter.”

Det er noe Espen Askeladd over ham

Fortellingen om underdogen som ingen venter noe av, men som får en stor og eventyrlig karriere, gjelder like mye Askeladden som TC Høiseth. 

15 år gammel dro han ett år til high school i USA. Han var kicker på skolelaget, ble kalt «The Norwegian nightmare» og ble valgt til drømmeprinsen på skoleballet. Han fikk selvtillit. Og det vokste en trygghet i ham.

TC Høiseth in white consultant BARONS shirt

20 år gammel dro han til Milano for å studere økonomi. Han var god i matte og naturfag, og mestret faget godt. Etter studiene fikk han et internship i investeringsbanken Carnegie i Oslo.   

Jeg jobbet knallhardt, og i etterkant gjorde jeg alt for å imponere sjefen og få fast jobb. Jeg prøvde alt. Jeg sendte ham bilder der jeg sto på ski, for jeg visste at han var en skientusiast selv. Jeg ringte sikkert 20 ganger, sendte eposter og maste. Jeg gjorde alt for å vise hvor dedikert og interessert jeg var.”

Lenge hørte han ingenting tilbake, men TC ga seg ikke. En dag han kom tilbake fra universitetet, åpnet han pc’en og fant en epost fra sjefen. I emnefeltet sto det: «Persistence pays off» (utholdenhet lønner seg). Og videre: «Kjære TC! Jeg har gleden av å tilby deg fast jobb i corporate finance-avdelingen i Carnegie». 

Min største styrke er at jeg aldri gir meg. Det er nesten så folk må skrike meg i øret før jeg faktisk innser at det ikke går. Noen ganger har jeg brukt altfor mye tid på enkelt dealer som til slutt ikke ble noe av.

Karrieren fortsatte i Pareto, deretter Arctic, der han ble ansatt 23 år gammel. Han var på forsiden av Dagens Næringsliv som en av de «best betalte under 30 år». Hver dag tenker han jobb, han kan våkne om morgen og tenke på de avtalene han er i gang med. Eller de investorene han jobber opp mot. Ofte lykkes han med å kapre kunden, men ikke alltid. 

Å mislykkes liker jeg dårlig. Da kan jeg bli sur og sint. Men poenget er: Jeg aksepterer ikke et nederlag, for jeg gir meg aldri. Noen ganger kan løsningen være å ventilere. Gå på ski eller løpe i marka for å klarne hodet. Ofte innover i marka med løpeskoene på og med «Bøtta» ved min side. På Frønsvollen, over Vettakollen, kommer de gode følelsene og jeg kan bli satt på riktig spor. Det kan gi meg en klarhet, så jeg evner å se ting på en ny måte.”

Andre ganger, i forhandlinger med kunden, kan det lønne seg å tenke som japanerne: Gjør deg komfortabel med stillheten i rommet. Selv om du har ordet, len deg tilbake, tenk deg om og reflekter en gang til over spørsmålet. Grip stillheten, og svar deretter gjennomtenkt og tydelig. Det er for meg ikke om å gjøre å snakke høyest. Lytt, tenk deg om, og komme tilbake til temaet –gjerne etter en nøyere tankeprosess.

– Da har du lyktes?

Vel, akkurat det med stillhet gir deg tid til å formulere deg bedre. Ofte kan andre bli ukomfortabel med stillheten, så ja, det har ofte fungert som en god løsning for meg.”

Når jobb og fritid flyter over hverandre

Han feiret 40-årsdagen på jobbreise i Dubai, med forretningsforbindelser og venner av venner som han koblet sammen via sosiale medier. Det er ofte sånn han møter folk på jobbreise til fjerne strøk. Da han dro til Hongkong første gang, spurte han på instagram om noen visste om bekjente der. Han fikk mange svar, ble koblet opp med den ene og den andre, og var kjempesosial hver kveld etter at jobbaktivtetene var over. Siden har han holdt kontakt med flere av dem. Det samme gjorde han nylig i San Francisco.  
Jeg elsker dette livet der jobb og fritid flyter over i hverandre, samtidig som jeg har fått oppleve verden og ikke minst nye og spennende kulturer. Det å tilbringe tid et sted og bli igjen i helger og prioritere fritid med dem jeg jobber mot og med er helt optimalt.

Jeg kan løpe, gå på ski og trene sammen med forretningspartnerne, dra på middager og være ute med dem, samtidig som at ingen foreløpig har vært avhengig av meg fra et personal-perspektiv hjemme i Norge. Den friheten og fleksibiliteten er en form for luksus jeg setter høyt, og hvordan jeg har blitt gitt en sterk grad av tillit og ikke minst alltid hatt godt vennskap med mine direkte overordnede har jeg satt ekstremt stor pris på. Mine avdelingsledere og CEOs har alltid vært supportive til hvordan jeg har valgt å jobbe og vi har hatt felles respekt og tillitt”, sier TC.

Men når han våkner opp nok en helg alene på jobbreise i utlandet, kan en tanke komme snikende. 

Iblant tenker jeg at livet ville vært enda bedre som to. En jeg kan dele alt med, fra morgen til kveld. Men jeg har ennå ikke møtt en som alt klaffer med, og derfor er det fremdeles riktig prioritering å leve dette livet.”

– Har det sammenheng med at faren din henger på skulderen ennå?

Som en «styggen på ryggen»? Nei, jeg tror ikke det. Jeg har ristet han av meg. De periodene jeg tenker mest på ham, er fra 20. november – som var hans bursdag – og fram til jul. Når jeg hører sangen «Home to Christmas» av Maria Mena, tenker jeg tilbake til datoen da han døde, 15. desember. Den sangen spilte vi på repeat helt til han sovnet inn.”

Han har samme fornavn som faren sin, Tor. Men han vil bare være TC.

Jeg var nok helt klart tøff som i stor grad klarte å passe på meg selv og sette mine egne grenser som barn. Det kunne sikkert gått verre med meg. Jeg har et normalt forhold til alkohol, er ikke sint og bitter, og er utrolig glad i folk og livet generelt. Og jeg føler at jeg har lært noe av det viktigste i livet: Å se mennesker for dem de er – og forhåpentligvis fange opp dem som trenger å bli sett.

Blikket er inderlig. 

Når noen påstår at mennesker i Oslo Vest er overfladiske og selvsentrerte, har jeg mange eksempler på det motsatte. Jeg ble sett og ivaretatt. Noen så meg da jeg trengte det. Det er flere måter å se andre på. Jeg ble gjort ekstra oppmerksom på dette i Bø for mange år siden. Jeg fikk en arm rundt skulderen og ble spurt: «Hvordan går det med deg egentlig, TC»? Da var følelsen av å bli sett som en spenning i kroppen. Det har jeg forsøkt å ta med meg videre i møtet med andre som trenger det på samme måte.”

TC Høiseth BARONS

Drømmehuset

For seks år siden fikk han kjøpt drømmehuset. Huset han drømte seg bort i som barn. Da han en dag oppdaget at huset var til salgs, var det egentlig utenkelig å legge inn bud. Det var for uvirkelig å bo der. Og sikkert altfor dyrt. Men en kamerat overtalte ham – og han vant budrunden.  

Dette huset passer meg og min sosiale livsstil perfekt. Her samler jeg masse mennesker og alle vet at det alltid er åpent og de kan dingle innom. Som jeg lærte i Italia: Har jeg ikke mat, så hiver vi bare sammen en pasta.”

Jevnlig inviterer han venner hjem til middager, lunsjer, trening og lek - bordtennis, basketball, corn-hole.

Her kommer jeg ned fra soverommet hver morgen, går ut på terrassen, suger til meg solen, den friske luften og nyter utsikten. Så klyper jeg meg i armen og tenker: «Dette er for godt til å være sant».

Han ser ned under bordet. Hunden er tilbake ved beina. 

Og så koser jeg med «Bøtta», selvsagt. Verdens beste «boff».”


Dette lærte vi av TC

 

  1. Aldri gi opp.
    Det har vært med meg siden barndommen. Evnen til aldri å gi opp, gjorde at jeg fikk min første jobb i Carnegie og min sjef sa til meg: «Persistence pays off».

  2. Ikke undervurder kraften i kommunikasjon.
    Møt alle mennesker med respekt og et nysgjerrig smil, ikke skepsis og fordommer.

  3. Bli aldri helt voksen.
    «Never grow up, Peter Pan, never grow up». Å beholde barnsligheten og ungdommeligheten er viktig for livskvaliteten.

 

 

Fotograf: Truls Qvale 

Journalist: Lasse Lønnebotn 

 


MAN IN THE SHIRT Æren tilhører mannen som faktisk er på arenaen, han hvis ansikt er grimet av støv og svette og blod" - sitat Theodore Roosevelt i Paris, 1910. I portrettserien "Man in the Shirt", møter BARONS forretningsfolk med det til felles, at de har satt seg selv i spill og på spill. Hvor finner de motet? Hva er det viktigste de har lært underveis? Og hva kan vi andre lære av dem?

Fakta

TC HØISETH (40)

          Partner i Antler, som jobber mye med risikokapital og har kontorer i 18 byer, inkludert Oslo, London, Singapore, New York, Berlin, Nairobi og Sydney.
            Jobbet over 13 år i Arctic Securities, der han i 3,5 år ledet kontoret i Rio de Janeiro.
              Studerte økonomi på Bocconi-universitetet i Milano.
                Fullt navn er Tor Christian Bødtker Høiseth, men kalt «TC» siden barndommen.
                  Bor på Besserud i Oslo med hunden «Bøtta». 

          TC Høiseth i The CEO