Andreas Mikkelsen: Fant styrken i motgang

Alle hadde mistet troen på ham.

Han var 30 år, hadde vunnet VM- og EM-runder og vært i toppen i rallysirkuset i mange år, men nå fungerte ingenting. I Monte Carlo mistet han et hjul og måtte bryte, i Mexico punkterte han og forsvant ut. Han var en vinner som var blitt en taper, i race etter race i 2018 og 2019. Selv de som sto ham nærmest, og hadde fulgt ham tett i mange år, sa: «Er det ikke på tide å gi seg, Andreas?».

"Jeg begynte å tvile selv: «Har jeg mistet det? Er jeg ikke i balanse?»", sier Andreas Mikkelsen

Han sitter omkranset av bildekk, hjulkapsler og verktøydeler på et verksted i Lier. Lukten av gummi og olje fyller neseborene.

"For første gang tvilte jeg på meg selv. Jeg lurte på om de hadde rett, at jeg faktisk var ferdig."

Det var da han tok et valg. Han gjorde en avtale med seg selv. En avtale som skulle bli avgjørende for retningen videre.

 

 

Bare Andreas

Kjøredressen er av. Hjelmen er lagt bort. Den Andreas Mikkelsen som sitter her, i basketsko, jeans og hvit skjorte, har ikke et beskyttelsesbur rundt seg, som i rallybilen han vanligvis kjører. Her er ingen kartleserkollega han kan konferere med, ingen manager eller teamapparat.

Her er bare Andreas. Gutten som vokste opp i Oslo, som satset på alpint og kom på juniorlandslaget. Som måtte gi opp skikarrieren på grunn av vonde knær, byttet til rally og vant alt han stilte opp på. Som mistet all pengestøtten etter finanskrisen og måtte stable seg på beina på egen hånd. Som har krasjet etter 250 meter i sitt første løp med ny fabrikkavtale, vært involvert i en dødsulykke og brukket ribbein og punktert lungen.

Her er bare han.

 

Nå er han inne i sitt 17. år i verdens rallyelite. Det har vært 17 år med medgang, motgang og et evig press om å prestere. I 17 år har han sloss om å være raskest over neste bakketopp og skarpest rundt neste sving. Han har elsket hvert sekund, lysten på å konkurrere og kjempe om seieren er som en rus. Han har snudd krasj og fiasko til sammenlagtseier og suksess. Han har fått terminert en kjempekontrakt, men kommet tilbake.

Det har vært suksess, trofeer og gleder større enn han trodde var mulig. Og nedturer som han beskriver som de tøffeste han har opplevd. Men som har gitt ham en lærdom han ikke ville vært foruten.

"Jeg har alltid vært ekstremt positiv. Der andre ser problemer, ser jeg muligheter – selv når det ser veldig mørkt ut. Men jeg har møtt mine fjell jeg må overkomme", sier han

Det første fjellet 

Det første fjellet sto han foran 18 år gammel. Hans far, som hadde sponset rallykarrieren hans, hadde gått på en smell etter finanskrisen. Beskjeden til sønnen var klar: «Du må gi opp satsingen og satse på utdannelse».

 

 

Det var høsten 2009, Rally Larvik. Han startet bra og var med i teten. Så kom han over en bakketopp, i 140 kilometer i timen. Asfalten var våt, bilen fikk sleng og skled av veien. Bilen raste ut av løypa og traff 10 år gamle Elise. Hun døde. Mens Andreas prøvde å samle tankene og ta inn over seg alt som hadde skjedd, kom kartleseren bort: «Jentas mor vil snakke med deg». 

"Jeg forventet å bli slått ned og kjeftet huden full, og det hadde jeg akseptert. Men da jeg møtte henne, skjedde noe helt annet. Hun ga meg en lang, varm klem. Så hadde vi en helt spesiell samtale."

Han tar en pause før han fortsetter. Blikket viser tydelig at hendelsen sitter i ham ennå.

"Hun hadde nettopp opplevd verdens største sorg, men klarte å vise ekstrem medmenneskelighet. «Du må aldri klandre deg selv for ulykken», sa hun. Og jeg måtte love å fortsette med rally. Møtet med henne vil alltid sitte i meg. Uten hennes støtte hadde jeg ikke klart å fortsette karrieren."

Han ser opp med blanke øyne.

"Siden har jeg alltid kjørt med «Elise» på hjelmen."

 

Mentalitet

For utenforstående kan det kanskje virke enkelt. Du sitter i en bil og prøver å komme først i mål. Hvor krevende kan det være? Andreas vet svaret.  

"Rally en veldig mental sport. Du sitter tre dager i en bil som kan bli 67 grader varm, kroppen får slag på slag og du må håndtere alt fort. Rally er den mest risikofylte sporten på fire hjul, uten den samme sikkerheten rundt banen som for eksempel i Formel-1. Du må ha selvtillit og være trygg når du tar valg, og det krever mental styrke."

– Hvordan utvikler du de egenskapene? 

"De bygges over tid. Hvis jeg krasjet i starten av karrieren, brukte jeg tre-fire løp på å bygge opp den mentale styrken igjen, for jeg var redd for å krasje igjen. Nå kan jeg krasje og finne raskt tilbake til godfølelsen. Jeg vet at det er en del av gamet og at jeg ikke trenger å være redd."

 

– Har du lært mye om deg selv i løpet av karrieren?

"Masse. Ikke bare om kjøreferdighetene, men om hvem jeg er. Hva jeg er laget av. Jeg har funnet ut at min ekstreme positivitet er bra, fordi det alltid finnes en løsning på et problem."

Riktige mennesker rundt seg 

Da er det godt å ha noen å samarbeide med. For Andreas Mikkelsen er ingen viktigere enn mannen ved hans side i bilen: Kartleseren.

"Å ha riktige mennesker rundt deg, er like viktig som det du selv gjør, sier han med et bestemt blikk."

"Én feil kan få fatale konsekvenser. Derfor må vi stole på hverandre og ha tillit til hverandre. Men vi må også kunne le sammen. Er det noe som er blitt tydeligere for meg de siste årene, er det hvor viktig det er å ha det morsomt på jobb."

Han smiler. 

"Nå har jeg fått en ny kartleser, Torstein Eriksen. Vi er ulike typer, men utfyller hverandre godt. Mens jeg er den som elsker å konkurrere og levere resultater når det teller som mest, er han en som elsker motorsport. «I dag skal det bli dødskult å kjøre rally», kan han si. Det liker jeg å høre."

 

Bare én sjanse til

Tilbake til 2019. Året da Andreas fikk høre at han var ferdig som rallykjører. Etter to sesonger med det sørkoreanske bilmerket Hyundai, snek de mørke tankene seg inn.  

"I bilene til Citroen og Skoda hadde jeg glidd inn som i en hanske, men min kjørestil passet ikke i en Hyundai. Du får testet deg skikkelig når du møter motgang over lang tid," sier han. 

Det var da han gjorde en avtale med seg selv. 

"I stedet for å la meg knekke, tenkte jeg: «Gi meg én sjanse til, så skal jeg vise dere». Sett meg i en ny bil, og jeg skal prestere. Og gjør jeg ikke det … Da er jeg ferdig."

Han byttet til sitt gamle bilmerke Skoda, gikk ned en divisjon til WRC2 og begynte å vinne igjen. I 2021 ble han både europa- og verdensmester.

 

Stol på deg selv

"Hvis andre kan lære noe av mine erfaringer, så er dette: Stol på deg selv. Selv om andre sier at du ikke er bra nok, ikke svikt deg selv. Behold troen på at du er bra nok. Det var avgjørende da jeg var på bristepunktet i 2019."

– Hvordan finner du den styrken?

"Det er vanskelig, spesielt når de som kjenner deg best har begynt å tvile på deg. Men du kjenner deg selv best – ingen andre. Og hvis du stoler på deg selv, står i motgangen og snur det til suksess … Da smaker seieren ekstra godt."

Nå har han tatt grep om karrieren og blitt sin egen manager. Ingen skal forhandle på hans vegne, ingen andre skal ta praten med bilfabrikantene. 

"Det kunne jeg aldri gjort for 10 år siden, da hadde jeg ikke erfaring eller kunnskap til å gjøre det. Men er det en ting jeg har lært, så er det at god kunnskap om mennesker er vesentlig. Da jeg var del av Hyundai, opplevde jeg at en teamsjef, som jeg sto rett ved siden av, tekstet manageren min og ba meg om å ta på teamklærne. Det er ikke måten å kommunisere på."

Han smiler. Strekker den lange idrettskroppen utover verkstedsklokalet. 

"God kommunikasjon med menneskene du jobber med er avgjørende for å lykkes. Nå har jeg alle verktøyene som trengs og vet hva som kreves for å bli verdensmester igjen. Og det kan jeg takke de fjellene jeg har måttet bestige de siste årene."

 

Dette lærte vi av Andreas

 

1. Stol på deg selv
   Ingen kjenner deg bedre enn deg selv. 
   
   
2. Vær positiv
   Se muligheter, ikke problemer.
   
   

3. God kommunikasjon

   Bygg opp og hold en god tone med dem du jobber med. Det gjør alle bedre. 

 

 

Fotograf: Nikolaj Schwaner  

Journalist: Lasse Lønnebotn 

 

MAN IN THE SHIRT ”Æren tilhører mannen som faktisk er på arenaen, han hvis ansikt er grimet av støv og svette og blod" - sitat Theodore Roosevelt i Paris, 1910. I portrettserien "Man in the Shirt", møter BARONS menn med det til felles, at de har satt seg selv i spill og på spill. Hvor finner de motet? Hva er det viktigste de har lært underveis? Og hva kan vi andre lære av dem?