Kontorstolen din kan ikke kjøre 300 km. i timen. Du kan allikevel finne inspirasjon i tankene som racerføreren Kevin Magnussen har hatt i løpet av karrieren. Tanker om å sette seg mål, samarbeide med teamet sitt og være i stand til å prestere under maksimalt press. BARONS møtte han i København for å snakke om nettopp det.
Kevin Magnussen tar imot oss med sin åtte måneder gamle datter i armen. Han har nettopp blitt far, flyttet til Danmark og sluppet et 20-årig mål om å bli verdensmester i Formel 1. På et tidspunkt sier han at han nesten anser 2020 som et sabbatsår. Hvis det er sant, er det et sabbatsår i et veldig målrettet 28-årings liv.
Kevin Magnussen torpederer raskt alle teorier om at suksess krever å sette høye, men realistiske mål.
Målet er å være best
"For meg er målsetninger likegyldige. Det kan bare være ett overordnet mål og det er å være best, å vinne. Mitt overordnede mål har alltid vært å bli verdensmester i Formel 1. Du kommer ikke veldig langt hvis du er fornøyd med alt annet enn det beste innen sport, sier Kevin Magnussen rolig og som det mest naturlige i verden når du spør om målet hans som racerfører.
Som de fleste vil vite, er det et mål han ikke har oppnådd... enda. I syv år, fra 2014, kjørte han Formel 1 for McLaren, Renault og Haas. I 2020 forlot han sporten, og bestemte seg for å ikke komme tilbake.
“Det har vært hardt. Det lå så dypt inni meg at målet mitt var å bli verdensmester. Å komme inn i Formel 1 var i seg selv ingen suksess for meg. Jeg tror bare at det at jeg holdt meg fast ved det overordnede målet mitt om å bli verdensmester har drevet meg til å komme meg inn i Formel 1 i det hele tatt. Selv om jeg nå har valgt å stoppe, så kan jeg allikevel si at jeg har gjort så godt jeg kan. Det har allikevel vært tøft å ikke ha nådd det overordnede målet mitt.” sier Kevin Magnussen.
Han forteller også om noen av opplevelsene i Formel 1, som han nå kan tenke tilbake på med glede. Blant annet det første løpet i Melbourne, der han endte opp som nr. 3, og ble nr. 2 etter en diskvalifikasjon. Han ser allikevel ikke så mye bakover på disse erfaringene - han ser fremover. Det nye målet er å vinne 24-timersløpet Le Mans sammen med Peugeot-teamet han skal kjøre med neste år.
Uoffisiell leder
Racerløpet kan se ensomt ut. Én sjåfør bak rattet. Imidlertid er det hundrevis av ansatte på et profesjonelt motorsports-team, som jobber for å få bilen til å kjøre optimalt. Virkeligheten for en racerfører er at han er helt avhengig av teamet og bilen.
“Bilen har en stor del av ansvaret for ytelsen. Det elementet er det overalt i motorsporten, selv om bilene er like. Det vil alltid være mulig å sette opp bilen på ulike måter,” sier han.
Derfor er det, ifølge Kevin Magnussen, viktig å skape en kultur på teamet der ingeniørene ikke er redde for å si sin mening og prøve ut gode ideer.
“Som sjåfør har du en indirekte lederrolle. Du kan gjøre en stor forskjell når det gjelder å motivere laget, fordi du er den som har ansvaret for det endelige resultatet. Hvis du er i dårlig humør og synes alt er noe dritt – og viser det, så smitter det over på laget, og da mister de også troen på det. Hvis det er en stakkars ingeniør som har gjort en feil og du går rett bort til ham foran alle de andre og kjefter på han, så kan det være at de andre ingeniørene tenker; jeg må passe på hva jeg gjør, da skaper man frykt i laget,” sier Kevin Magnussen.
Han bruker derfor ikke mye tid på å skylde på bilen eller ingeniørene for manglende resultater.
“Man må være selvkritisk nok til å si: Det kan godt være at det er måten jeg kjører på som skaper problemet. Skal vi prøve å løse det via bilens oppsett og design, eller skal jeg bare tilpasse meg. Det er lurt å være ærlig med seg selv, for hvis det skal fikses på det menneskelige punktet, så tar det fokus vekk fra å utvikle bilen,” sier han.
Ingen ingeniør
På selve løpsdagen er sjåføren sjefen. Det er ikke mulig å gjøre grunnleggende endringer i bilen, så sjåføren, mekanikeren og ingeniører jobber for å få den perfekte balansen i bilen og balansen som passer best for sjåføreren. Det er en dans mellom de store datamengdene som sensorer på bilen samler og Kevin Magnussens følelser for bilen.
“Du har alle disse menneskene som sitter med data fra bilen og ser på hva som burde prestere bedre, fra et vitenskapelig synspunkt. Og så har du førenes følelsen – og en balanse må finnes. Det er førerens magefølelse som veier tyngst. I en løpshelg handler det mye om at førerne har en god følelse med bilen og at balansen er omtrent det han trenger. Bilen er forbedret mellom løpene, og det er der ingeniørene virkelig må prestere. De må angripe svakhetene i bilen og forbedre dem,” sier han.
Etter et løp gir Kevin Magnussen ingeniørene feedback. Det foregår både systematisk og strukturert.
“Jeg har lister over ting som sørger for at jeg får tilbakemelding på bremsene, bremsepedalen, rattet, grepet på rattet, setestillingen min, bilens evne til å kjøre over ujevnheter. Fra a til å. Jo flere tilbakemeldinger du kan gi, jo lettere er det for ingeniørene å gå til saken. Men det er også viktig å fokusere på det som er viktigst”, sier han om rapportskrivningen etter løpene.
Vanskelig å håndtere press
De beste fotballspillerne spiller opptil 50-60 kamper i året og trener nesten hver eneste dag. Slik er det ikke å være en racerbilsjåfør. Gjennom Kevin Magnussens karriere har sesongen hans blitt bestemt av mellom 10 og 15 løpshelger med tre testkjøringer, en kvalifisering og ett løp - og det er praktisk talt ingen trening i bilen mellom disse helgene. Med andre ord er det ekstremt press hver gang Kevin Magnussen setter seg inn i bilen. Et press som han ikke alltid har vært flink til å håndtere.
“Hvis jeg fikk en dårlig start i et mesterskap, så kunne jeg gå for hardt ut etter seieren og ta for mange sjanser. Jeg har ønsket det så mye, det betydde så mye for meg at når det ikke gikk bra, gikk det mye utover nervene og humøret mitt,” sier han.
I dag har han lært å fokusere ved å fjerne så mange distraksjoner som mulig fra løpshelgene. Det hjelper ham med å komme i sonen.
“Jeg liker best bare å fokusere på prestasjon, og så setter jeg stor pris på om det er noen som kan holde styr på alt det praktiske i forhold til når jeg skal være hvor og hvilke ting jeg må huske. Det er mange møter og ting og saker i løpet av en helg, og hvis jeg må holde øye med det jeg skal gjøre, så kommer jeg til å glemme noe av det, og da tar det fokuset vekk. Jeg føler meg som en diva når jeg sier det, men jeg vil bare kunne være i sonen” sier han.
Et langt bad
Han bruker sonen til å tenke på alle de små og store tingene som kan gjøre en forskjell på løpsdagen. Oppsettet av bilen, strategien og hans egen kjøring. Det hele hjelper ham også til å kunne "føle bilen", som han kaller det. Kevin Magnussen er godt klar over at det kan høres litt abstrakt ut, men han sammenligner tilstanden med noe helt vanlig.
“Jeg ser for meg at folk kan relatere seg til at de står på badet. Man konsentrerer seg ikke om noe, man bare står og tenker. Det er slik jeg føler meg mye i en løpshelg. Jeg føler at det er ett langt bad - det er den sonen jeg snakker om. Det er ikke noe jeg gjør for å komme inn på, det er bare noe som skjer når jeg er på racerbanen,” sier han.
Det fokuset vil han bruke neste år med Peugeot -teamet ved verdensmesterskapet i sportsbiler og på å prøve å vinne Le Mans.
Dette lærte vi av Kevin Magnussen
1. Skap trygget i teamet: Hvis du vil prestere på topp, skal alle i teamet tørre å komme med deres beste ideer. Det krever at man skaper trygget for at feil ikke fører til at man får sparken.
2. Gi strukturert feedback og la dine dyktige folk selv forstå hva som skal til
3. Fjern distraksjoner for å komme inn i sonen når du skal prestere under press.
4. Vær ærlig overfor deg selv og let aktivt etter områder hvor du kan forbedre deg.
Kevin Magnussen: Let etter feilene dine
“Du må lete etter dine svakheter. I andre idretter er det trening som utgjør forskjellen. Følelsen av en tennisracket eller en golfkølle. Jeg tror også at fotball blir mer datadrevet, men spesielt innenfor motorsport er det virkelig datadrevet, og du kan gjøre så mye for å finne feilene dine – og du må føle for det. Du kan lett finne unnskyldninger, men det er mange ting hvor du må være selvkritisk nok til å si: Det kan godt være at det er måten jeg kjører på som skaper dette problemet.”
Kevin Magnussen i The Founder
MAN IN THE SHIRT ”Æren går til mannen som faktisk er på arenaen, hvis ansikt er skjemmet av støv og svette og blod" - siter Theodore Roosevelt i Paris, 1910. I portrettserien "Man in the Shirt", møter BARONS forretningsfolk med det til felles, at de har satt seg selv i spill og på spill. Hvor finner de motet? Hva er det viktigste de har lært underveis? Og hva kan vi andre lære av dem?
