[HOVED]

«Ærlig talt. Det er veldig kult at vi har fått noen gamle folk med på laget.» Året er 2016, og det er styremøte hos Soundboks. Rundt bordet sitter gründerne og deler av ledergruppen til den unge danske oppstartsbedriften. Den som omtales som den gamle mannen om laget er Tue Mantoni. Han er 41 år gammel, og han har nettopp trukket seg som administrerende direktør i B&O. Han føles alt annet enn gammel.

BARONS møter Tue Mantoni i Charlottenlund på ettermiddagen den mandagen i august, når barna begynner på skolen igjen. Han ser ikke ut som en gammel styreleder i shortsen og med sitt litt gutteaktige utseende. Han begynner å fortelle oss om dagen sin.

«I dag var barnas første skoledag. Tine, kona mi, hadde gått på jobb, så jeg sto opp med barna, syklet til skolen med dem og hjem igjen, mens jeg hørte på en podkast. Så hadde jeg et par telefonmøter og et enkelt møte i morges. Klokken 15 skal jeg ut på en to timers sykkeltur, og så har jeg mye å studere i kveld fordi jeg har tre store styremøter denne uken», sier han, og ser ut som en som setter pris på dagen.

Ung B&O-direktør

Tue Mantoni liker å styre sin egen dag. Han kaller seg arbeidsnarkoman, og han jobber lange dager. Men det er han som bestemmer dagen. Det har ikke alltid vært slik.

De fleste kjenner Tue Mantoni som en ung, lovende administrerende direktør i B&O. Han var bare 36 år gammel da han tok over. Realiteten var imidlertid at B&O ikke var hans første jobb som toppleder. I en alder av 28 år ble han direktør i motorsykkelselskapet Triumph i England. To år senere ble han administrerende direktør samme sted.

«Når du er administrerende direktør, er dagen din bare låst. Mange tror på kvalitetstid, men jeg tror også at mengden tid med familien er viktig. At du kan være der når du trengs, og ikke bare når det passer inn i selskapets økonomiske kalender», sier han.

Det er nettopp denne fleksibiliteten Tue Mantoni nå har, ettersom han bruker sin erfaring fra store selskaper, som investor og styreleder i en rekke gründerselskaper og som styreleder i det statlige finansieringsfondet, det danske Vækstfondet.

Mennesker er viktige

I 2003 er Tue Mantoni godt i gang med en karriere innen konsulentbransjen. Han har fullført den nerdete MBA-en i matematikk og fått jobb hos McKinsey. Hvis han holder ut, er han på god vei til tittelen seniorpartner og mye penger på bankkontoen.

Men så møter Tue Mantoni en mann som forandrer livet hans. Mannens navn er John Bloor. John Bloor ble født og oppvokst i middelalderen. Faren hans var kullgruvearbeider, og på grunn av helseproblemer måtte John slutte på skolen i en alder av 15 år. Han gikk i lære som håndverker, startet raskt sin egen bedrift og bygde hus før han var 20. Resten er historie, og John Bloor er i dag en av de rikeste menneskene i England.

Og dermed eier han Triumph Motorcycles, hvor den unge Tue Mantoni har fullført et McKinsey-prosjekt. John Bloor spør ham om han vil bli kommersiell direktør, og han sier ja til det han selv kaller «min første ordentlige jobb». Her møter Tue Mantoni for første gang ekte ansatte, som ikke er ultraambisiøse og for hvem jobben ikke er det primære i livet.

«John sa alltid at det å kjenne folk er det viktigste. Jeg kom dit i skjorte og slips og tenkte: «Hva er poenget, så lenge de er smarte og flinke i PowerPoint.» Så en dag måtte vi rekruttere noen, og vi hadde to kandidater som var like flinke. Så sa han: «Vi tar ham dit, for faren hans er bonde. Bønder står opp tidlig om morgenen 365 dager i året, og så jobber de hardt om sommeren og lager til vinteren. Det er godt å bli oppdratt av en bonde.» Og det var interessant, for jeg hadde aldri tenkt på det. Jeg så mer på folks CV-er. Det er viktig, men personen bak er ofte viktigere», sier Tue Mantoni i dag.

Når du spør Tue Mantoni hvordan han velger selskapene han investerer i, er det første han sier:

«Jeg ser på hvordan det er for noen. Det tar alltid ganske lang tid fra vi begynner å snakke til vi faktisk begynner å jobbe sammen. Med Soundboks tok det seks måneder eller noe sånt. Jeg liker å bli kjent med folk – at jeg synes de er dyktige og hyggelige. Jeg vil at det skal være på en måte som gjør at jeg gleder meg til møtene», sier han.

Riper i lakken

I 2012 vendte Tue Mantoni tilbake til Danmark. Han hadde sagt ja til å bli administrerende direktør i B&O, et selskap som er et av de mest danske. Vakkert design, høy kvalitet.

Det er en gullfink som vender hjem. I et intervju med Børsen i 2012 kaller journalist Rune Skyum-Nielsen ham: «Skystormeren som bidro betydelig til å tredoble Triumphs inntekter i løpet av sine åtte år hos det engelske motorsykkelmerket.» I intervjuet sier han også at han kan få B&O til å tredoble inntektene sine – nå på bare fem år.

Denne selvtilliten har ført til mye kritisk oppmerksomhet for Tue Mantoni i løpet av årene som administrerende direktør i B&O.

«Vi lovet for mye, og vi leverte ikke det vi skulle», bemerker han i dag.

Han mener imidlertid at det finnes to historier: pressens og den interne.

«Det er også en annen historie om at vi reduserte mye kompleksitet, moderniserte produktene og selvoppfatningen, og dermed sørget for at selskapet overlevde i en tid der ting hadde sett dystert ut i flere år. Da jeg besøker B&O i dag, sier flere av kollegene at hvis det ikke var for beslutningene vi tok mens jeg satt ved roret, ville vi ikke vært her i dag. Vi gjorde mange ting der virkningen ikke var så tydelig for utenforstående på kort sikt, men som i ettertid var klart nødvendige og riktige», fortsetter han.

Tue Mantoni sier selv at han er glad for at han fikk ripene i lakken.

«Det er veldig sunt å lære at man ikke kan gå på vannet. Det har nok vært veldig bra for egoet mitt, tror jeg. Jeg tør ikke engang tenke på om ting hadde gått helt fantastisk hos B&O. Det hadde vært bra for selskapet, men jeg er ikke sikker på om det hadde vært bra for meg», sier han med et smil og siterer den stoiske filosofien: «Motgang slår deg bare ut hvis du har blitt forført av suksess.»

En annen styreleder

Tue Mantoni er helt tydelig når han sier at han aldri vil bli administrerende direktør i et stort selskap igjen. I dag er han investor og styremedlem i Joe & the Juice, GUBI, Stine Goya, Lakrids by Johan Bülow og Soundboks. I tillegg prøver han å ta samfunnsansvar som styreleder i det danske Vækstfondet og AM Hub, en dansk klynge av selskaper som blant annet jobber med 3D-printing. Senest ble han forfatter med boken Samfundskontrakten, der han argumenterer for at bedrifter og samfunn er dypt avhengige av hverandre.

«Det er faktisk interessant at et farmasøytisk selskap måles etter aksjekursen i stedet for antall liv det har reddet. Hvis du fortalte administrerende direktør i et farmasøytisk selskap at lønnen hans avhenger av aksjekursen OG antall liv selskapet har reddet, ville han begynt å ta helt andre avgjørelser. Når vi har betalt utviklingskostnadene våre, bør vi dra til Afrika og redde 50 millioner mennesker», sier Tue Mantoni som et eksempel på denne saken.

Dette er også hva han prøver å leve ut i sine egne investeringer. Han investerer i formålsdrevne selskaper som også kan bli god forretning.

Derfor er han også et helt annet medlem av styrene han sitter i. Han er langt fra en som bare kommer på møter, leser avisene og deler sine erfaringer.

«Noen spør meg om det ikke er litt tidlig å «bare» ha en styrekarriere. Men jeg har ikke en klassisk styrekarriere. I noen av selskapene er jeg veldig praktisk. Hos Soundboks deltar jeg for eksempel direkte på designworkshops. Da trekker jeg på erfaring fra Triumph, som har noen likheter. Styrearbeidet har faktisk endret seg mye. Bedrifter utvikler seg så raskt at hvis du bare kommer på styremøtene, har det skjedd så mye siden sist at ledelsen må bruke all sin tid på å oppdatere styret», sier han om sin tilnærming til styrearbeid.

En liten irritasjon

Tue Mantoni har prøvd litt av hvert. Han har vært administrerende direktør med mange folk under seg – i gode og dårlige tider. Han har prøvd livet som investor og styremedlem. Det er imidlertid én ting som irriterer ham, som han ikke har kastet seg ut i.

«Jeg er litt skuffet over at jeg aldri startet min egen bedrift. Det er virkelig en drivkraft i å ha sitt eget prosjekt. Jeg vil anbefale alle unge: 'Start din egen bedrift. Det kan bare være å lage en kul t-skjorte og markedsføre den på TikTok. Det er kanskje ikke en stor bedrift, men så lærer du forretningsferdigheter, og det ville ha gjort meg til en bedre leder,' sier han, og legger til: 'Men det er ikke for sent ennå.'»

Og nei. Selv om den unge ledelsen syntes det var kult å ha en gammel mann med på laget, er det ikke for sent å hoppe inn i gründerlivet når man så smått begynner å få grå hår. Gjennomsnittsalderen for nye gründere i Danmark er 41 år.

Tue Mantoni i Konsulenten

MANN I SKJORTA «Æren tilhører mannen som faktisk er i arenaen, hvis ansikt er skjemmet av støv, svette og blod» – sitat Theodore Roosevelt i Paris, 1910. I portrettserien «Mannen i skjorten» møter BARONS forretningsfolk som har én ting til felles: de har satt seg selv i spillet og på spill. Hvor finner de mot? Hva er det viktigste de har lært underveis? Og hva kan resten av oss lære av dem ?

[/HOVED] [FAKTA]

Om Tue Mantoni

Tue Mantoni er 46 år gammel. På skolen elsket han matematikk, så han studerte den nerdete mastergraden i matematikk ved Copenhagen Business School. I 2016 pensjonerte han seg som administrerende direktør i B&O etter nesten seks år i den varme stolen. Før det hadde han vært direktør og administrerende direktør i Triumph Motorcycles og konsulent hos McKinsey.

Siden den gang har Tue Mantoni fokusert investeringene sine i selskaper som Joe & The Juice, Lakrids by Johan Bülow og Soundboks, hvor han er en svært aktiv investor. I tillegg ble han nylig styreleder i det danske vekstfondet og har skrevet boken Samfundskontrakten.

Tue Mantoni bor i Charlottenlund med kona si, Tine, og tre barn. Han får sine beste ideer når han er ute og løper.

[/FAKTA] [SIDE]

[/SIDE]