Vi går tilbake til mars 2013. Det er en mørk tid for Birger Baylund. Banken vil tvinge ham til å selge bedriften han startet omtrent ti år tidligere til det Birger kaller en likrøver – for gjelden og en bussbillett. Han sover på kontoret, i et lite rom i den gamle DR-byen i Søborg. Han har dekket til lyssensoren slik at det automatiske lyset ikke vekker ham når han snur seg. Kona hans har kastet ham ut.

Men banken hadde gitt ham tre måneder til å finne en kjøper selv.

«Hold kjeft, jeg følte meg så dårlig. Jeg skulle skilles, jeg skulle til helvete. Jeg ble kastet ut av huset mitt fordi, helt ærlig, jeg orket ikke det. Jeg sov i dette rommet. Jeg var på rumpa mi. Noen ville ta fra meg virksomheten min. Nå var det som en sjakkklokke, tikking, tikking. Han drev med due diligence, og han ville jukse alt og alle», sier Birger Baylund.

Entreprenørskap i blodet

Birger Baylund har entreprenørskap i blodet. Faren hans eide en grossistbedrift som solgte skruer, bolter og muttere til bilverksteder. Som barn fylte Birger hyllene med varer. Det er den klassiske historien. Du blir entreprenør fordi faren din var det.

Men ikke Birger. I hvert fall ikke med det første.

Han ble raskt student, cand.merc. og fikk jobb i store selskaper. Da han var midt i 40-årene var han direktør for Norden i Dun & Bradstreet – et stort amerikansk selskap. Han elsket amerikanernes krav om «tosifret vekst» og «fart». Han elsket å reise over hele Europa og møte andre kulturer.

Og så. Da han var 45 år gammel, ga han opp sin internasjonale karriere og ble selvstendig næringsdrivende.

«Faren min var entreprenør, så det har ligget i blodet mitt. Jeg visste det bare ikke helt før jeg var 45. Ja, og jeg kan bli kaldsvettet av å gjøre det. Jeg hadde fire barn, og to biler, og dachser og en villa. Men det er først nå jeg blir sånn. Den gangen ble jeg ikke kaldsvettet», sier Birger Baylund.

Registrert i RKI

Birger Baylunds idé var enkel. Bare omtrent halvparten av alle landets dårlige betalere var registrert hos RKI. Derfor mente han at det måtte være mulig å bryte RKIs monopol på å gi kredittinformasjon til teleselskaper, banker og andre som hadde privatkunder. Han grep sjansen og grunnla Debitorregisteret i garasjen hjemme i Nivå. Ideen var enkel, men utførelsen var langt ifra det.

«Det er som å starte et eiendomsmeglerfirma uten noen hus i sikte. Du må få de dårlige betalerne inn i databasen din. I 2008 – etter fire år – hadde vi 70 % av RKI, og det var da vi fikk vår første kunde. Så i fire år har jeg brent penger med svært lite inntekt», sier Birger Baylund.

Fusjonerer med selskapet

I årene som kommer er Debitorregisteret en stor del av Birger Baylunds liv. Flere ganger er kontantene i ferd med å ta slutt, og Birger må finne penger i banker og hos investorer for å holde selskapet flytende. En fredag ​​sommeren 2006 er det helt galskap. Kontantene er tomme, bankkreditten er overtrukket, og Birger må betale de ansattes lønninger neste tirsdag.

«Neste steg er at pensjonsordningen min, huset mitt og barna mine skal inn i bassenget», som Birger Baylund uttrykker det.

Heldigvis har han dyrket kontakt med en potensiell investor, EBH Bank. Og derfor sitter han denne fredagen i 2006 i et altfor lite og altfor varmt møterom og forhandler med banken. Med ryggen mot veggen spiller han det høye spillet og krever at avtalen skrives ned umiddelbart.

«Jeg er helt rolig i de situasjonene. Jeg tror jeg har fått farens ro. Men du har rett i at det er spennende akkurat der. Det var faktisk så spennende at jeg holdt foredrag om de 5–10 minuttene. Om alle de små detaljene i rommet, gardinene, hvordan det blåste inn, temperaturen endret seg. Til det punktet at jeg presset min egen advokat slik at han skjønte at jeg ville noe», sier Birger Baylund om dagen han sikret seg 20 millioner kroner og lønn til de ansatte med en feberaktig redning. Det store engasjementet gjør imidlertid også at Birger gradvis nærmest smelter sammen med Debitorregisteret. Det tærer på, og derfor har Birger i dag gode råd til alle de mange lidenskapelige gründerne og karrierebyggerne. «Jeg tok alt personlig. Det var som et angrep på kroppen min på en måte, og jeg hadde ikke en forsvarsmekanisme. Jeg tror det er sånn mange gründere føler det, og de må lære seg å skille det», sier Birger Baylund.

Det var en arbeidspsykolog som lærte ham det når alt så dystert ut.

«Birger,» sa hun. «Dette er deg, og dette er Debitorregisteret. Men det er ikke sånn – akkurat nå er du én. Og du må skille det, og jeg skal hjelpe deg med det», sier han og fortsetter: «Jeg ble klar over at det var riktig. Og så jobbet jeg i flere uker med å definere hvem jeg var og hvem Debitorregisteret var – det er noe av det beste jeg har gjort for meg selv.»

Lykken er i ferd med å ta slutt.

I mars 2013 er lykken imidlertid i ferd med å ta slutt. Debitorregisterets lån har havnet hos Finansiel Stabilitet, som nå vil ha pengene deres. De har også funnet en kjøper, likraneren fra begynnelsen av historien – han som vil kjøpe Birgers livsverk.

«Jeg har gått tom for penger mange ganger, men jeg har klart å komme meg videre», sier Birger Baylund.

Banken har imidlertid gitt Birger tre måneder på å finne en kjøper, og de har klart å få et tilbud fra Bisnode, et svensk selskap som Birger kjenner fra før. Birger har nå kommet til det punktet hvor han har isolert seg fra Debitorregisteret og fått tilbake hodet kaldt.

«Så ringer jeg Bisnode i Stockholm og sier at styret har gått gjennom de ulike tilbudene, og dere er ikke blant de tre beste som vi vil gå videre med. Beklager. Jeg spilte virkelig et høyt spill der, jeg hadde bare fått tilbud fra dem», sier Birger Baylund og ler: «Heldigvis ringte de på ettermiddagen og spurte hva som skulle til for å få dem på listen, og for å sørge for at vi bare snakket med dem.»

Tre måneder senere hadde han solgt Debitorregisteret og startet i en ny jobb, der han skulle integrere Debitorregisteret i Bisnode. Fire år senere var oppgaven fullført, og han sluttet i Bisnode. Birger hadde blitt enig med kona si, som han hadde forsonet seg med, om at de nå skulle dra til Mallorca, fiske og nyte livet.

Bevegelsen vinner igjen

«På vei ned til reisebyrået og fiskehandleren ringer sjefen min. Han sier: Birger. Kunne du tenke deg å være sjefen over alle våre europeiske land? Jeg tror du kunne vært god til det. Han er helt tilbake til de gode gamle dagene hos Dun & Bradstreet og Europe. Så jeg dro hjem til kona mi og sa: kjære, vi må snakke om dette, for jeg hadde lovet henne at hvis jeg noen gang fikk en jobb der jeg reiser igjen, måtte vi bli enige. Vi ble enige om to ting. Hun slutter i jobben sin slik at hun ikke trenger å jobbe lenger. To. At hun kan reise med meg når det passer meg», sier Birger Baylund.

I september 2017 startet han i jobben han har i dag, der han er direktør for Bisnodes europeiske virksomhet. Nok en gang har Birger valgt bevegelse og det nye – ikke stagnasjon.

Birger Baylund i Administrerende direktør

MANN I SKJORTA «Æren tilhører mannen som faktisk er i arenaen, hvis ansikt er skjemmet av støv, svette og blod» – sitat Theodore Roosevelt i Paris, 1910. I portrettserien «Mannen i skjorten» møter BARONS forretningsfolk som har én ting til felles: de har satt seg selv i spillet og på spill. Hvor finner de mot? Hva er det viktigste de har lært underveis? Og hva kan resten av oss lære av dem ?

[/HOVED]

[FAKTA]
Birger Baylund har prøvd litt av hvert i sitt 62 år lange liv. Som en av de få har han vekslet frem og tilbake mellom en karriere som ansatt direktør og selvstendig næringsdrivende.

I 2004, i en alder av 45 år, gikk han frilans og grunnla Debtor Registret. Dette skjedde på et tidspunkt da han var nordisk direktør i et stort amerikansk selskap. Fra den ene dagen til den andre gikk han fra business class-flyvninger, sekretærer og assistenter, til garasjen i huset i Nivå og en datamaskin.

Det ble ti gode, men også tøffe år som selvstendig gründer. I 2013 solgte han selskapet sitt, og Birger kunne gjenoppta en karriere som ansatt. I dag er han direktør for Bisnodes europeiske virksomhet. Han har ansvar for 15 land med 1500 ansatte.
På fritiden omgir Birger seg med unge mennesker. I 11 år har han vært medlem av styret i stiftelsen til Aiesec. Aiesec er en global studentorganisasjon som jobber med utveksling av unge universitetsstudenter.

Han har vært gift med Randi i 34 år, og sammen har de fire voksne barn.

HVORDAN SØKER DU INSPIRASJON?
«Jeg gjør dette ved å snakke med unge mennesker, som i Aiesec (Birger er aktiv i studentorganisasjonen Aiesec, hvor han gir råd til unge mennesker). Og høre hva de tenker og hva som skjer.»


[/FAKTA]

[SIDE]

[/SIDE]