Ikke mange vanlige dansker vet hvem Lars Nielsen er. Rundt Slotsholmen, der departementene holder til og der politikere, embetsmenn, fagforeningsledere og folk fra organisasjoner får det som de vil, kjenner de ham alle. Lars Nielsen er en av Danmarks mest respekterte politiske rådgivere og lobbyister. Han valgte aktiv politikk fra og et liv i det politiske maskinrommet til.
Sporene legges tidlig i Lars Nielsens liv. Og sporet, det leder direkte mot en karriere som politiker. Det er mange muligheter til å diskutere politikk og lære å forsvare sine synspunkter mens han vokser opp i Hørning nær Skanderborg. Rundt middagsbordet er det moren hans, som sitter i bystyret for Socialdemokraterna, som snakker politikk. Hjemme hos bestefaren blir han utfordret med synspunkter fra SFs partiprogram, og bestefaren har vært aktiv i trykkingen av motstandsbevegelsens aviser.

Lars Nielsen elsker politikk. Han er flink til å snakke tidlig og liker å si sin mening på skolen og videregående. Her blir han aktiv i Gymnasieelevers Landsforening, og på et tidspunkt i livet da de fleste andre er fokusert på partier, går han på møter med den danske arbeidsgiverforeningen og utdanningsministeren.
Sporskifte: Politisk strateg
Det høres ut som starten på en biografi om en berømt politiker. En hvis hele liv er politikk. Den typen politiker som Facebook-krigerne ville bedt om å «få seg en ordentlig jobb». Han som med skarp og polert retorikk spidder sine politiske motstandere i beste sendetid. Karrierepolitikeren.
I en alder av 25 deler veien seg imidlertid i to for Lars Nielsen. Han må ta et valg. Vil han bli politiker med alt det innebærer av medieopptredener, tøffe debatter og standpunkter i alt fra finanspolitikk og utlendinger til omskjæring og burkaer? Det er dit én vei leder.
Det andre leder til en karriere som politisk strateg. En karriere der han får dukke opp på TV stående bak politikeren, der han legger grunnlaget for kulene politikerne bruker til å angripe. En karriere der han har en mening om – absolutt ingenting.

Suksess ved å tie stille
Lars Nielsen velger det siste og starter karrieren som generalsekretær i Europabevegelsen. I denne forbindelse husker han et godt råd han fikk på Storebælt-fergen fra høyskolerektor Søren Bald.
«Du er en strålende taler. Men du vil ha mer suksess med kvinner hvis du holder munn. Han traff blink, for jeg hadde blitt den typen person. De rådene om kvinner kunne brukes til mye annet. Jeg trenger ikke å dele mine personlige synspunkter. Jeg skriver ikke om politiske synspunkter på sosiale medier», sier Lars Nielsen.

Den radikale lyspinnen og Lars Nielsens mangeårige samtalepartner, den nå avdøde Niels Helveg Petersen, sa en gang at det ikke finnes noen grense for hvor mye innflytelse man kan ha hvis man bare er forberedt på å la andre ta æren. Det var veien Lars Nielsen nå tok.
I løpet av karrieren har han koordinert den brokete koalisjonen på ja-siden i den danske EU-debatten, undervist metallarbeidere i EU-politikk, gitt Marianne Jelved råd, hjulpet bankene gjennom finanskrisen og i prosessen sagt nei til å jobbe for den russiske regjeringen. Onde tunger vil også vite at Lars Nielsen, som PA-direktør i den danske Bankforeningen, nesten egenhendig sørget for at en skatt på finansielle transaksjoner – den såkalte Tobin-skatten – ikke ble vedtatt i årene etter finanskrisen. Selv benekter han imidlertid dette og sier: «Min rolle er sterkt overdrevet.»

Tillit er det viktigste verktøyet
I arbeidet hans er det én egenskap som overskygger alt annet. Tillit. Politikerne han snakker med må stole på ham.
«Jeg bygde raskt opp dette nære nettverket av politikere i mine unge år. De stoler på meg, de kjenner meg», sier han.
Tillit bygges også ved hjelp av den viktigste varen i politikken – nemlig engasjement, interesse og informasjon.

«Tillit er – i politikken – å ha en interesse og forståelse for spillet. At du kan gi dem motspill og samarbeid på en kvalifisert måte. Hvis jeg møter politikere eller folk fra organisasjoner, sier noen bare hei, og noen stopper og spør: «Hva synes du om ditt og datt?» Det siste er et symbol på tillit», sier han.
Lars Nielsen har dermed bygget en karriere som rådgiver og strateg gjennom hele sitt yrkesaktive liv. En av de største oppgavene var da han, som PA og kommunikasjonsdirektør i Bankforeningen, deltok i oppgaven med å navigere bankene trygt gjennom finanskrisen. En tid da bankene og deres omdømme virkelig var i søkelyset. I dag er han selvstendig næringsdrivende med flere store selskaper og organisasjoner på kundelisten sin.

Ville du heller ha vært politiker?
«Niels Helveg sa en gang til meg: «Dr. Nielsen, som han kalte meg, du hadde blitt en elendig politiker, du er en bedre rådgiver.» Han hadde rett», ler Lars Nielsen, og viser, om ikke annet, at han vet hvordan man gir et politikersvar.
20 % mer substans
Politiske analytikere blir ofte beskyldt for å fokusere mer på spillet enn på substansen. Det handler om spinn og politisk strategi. Det er derfor man sjelden ser Lars Nielsen på TV som kommentator. Med årene har han begynt å tro mer på substansen i politisk arbeid.
«Før jeg ble ansatt i Bankforeningen, kunne jeg ikke snakke forretningsspråket. Men jeg havnet i et maskinrom om økonomi i banker, og jeg lærte på den harde måten at man må forstå maskinrommet. I dag holder jeg meg ofte tilbake når jeg blir bedt om å kommentere politikk i media. Jeg foretrekker å kjenne saken fordi jeg vet at det er mange detaljer som ikke kommer frem i den offentlige debatten. Dette kan ende opp med å få meg til å virke overfladisk», sier han.Det er også en annen grunn til at Lars Nielsen generelt har avstått fra å være mye på TV. I 10 år satt han i styret til DR og i syv år i styret til TV2 Lorry.
«17 år i mediestyrer har gitt meg en slags indre stafett, slik at jeg ikke både var en veldig vant kommentator og medlem av DRs styre», sier han.

Hvis han skulle gi sitt yngre jeg noen gode råd, ville det faktisk være stoffet han tar til seg.
«Når det gjelder karriere. Det er én ting jeg burde ha gjort. Jeg burde ha bestemt meg for å ta en jobb i næringslivet før jeg ble ansatt som politisk rådgiver. Jeg oppdaget i Bankforeningen at jeg ville ha vært en enda bedre rådgiver for de radikale hvis jeg hadde gjort det, ettersom jeg fikk et tilbud fra de radikale og fra en næringslivsorganisasjon samtidig», sier Lars Nielsen.
Hvordan få politisk innflytelse – ifølge Lars Nielsen
- Gjør leksene dine: «I alle sammenhenger må det være en avklaringsfase. Jeg spør klientene mine journalistisk, for da kan jeg høre hvor det støttende argumentet som er passende for tiden er.»
- Gjør leksene dine enda grundigere: «Så begynner du å finne ut hvilke økonomiske og andre notater som kreves. Og jeg har noen veldig klare regler der. Alt kildemateriale må være transparent.»
- Politikk er ikke business: «En politiker er mye mer følsom for en medierelatert feil. En politiker som viser at han ikke kan sakene sine, vil havne i trøbbel. Så mange politikere vil ikke si hva de mener i møter. Næringslivsledere forstår ikke at politikere ikke forplikter seg i møter.»
- Forstå kompleksiteten: «En bedriftsleder har sin egen verden, og den kan være komplisert, men det er den verdenen han eller hun kjenner. Han eller hun vet ikke at en næringsminister må forholde seg til alle sektorer. Så en forskrift i din sektor kan godt ha en innvirkning på andre sektorer. Det må du kunne se.»
- Det tar tid: «Det tar tid å påvirke politikere. Hvis du ikke har tid, risikerer du å miste den i bakken. Så når klienter kommer til meg, er det fordi de ikke har tid. Og da må jeg hjelpe dem med å finne ut hvordan de fortsatt kan ha innflytelse.»

MANN I SKJORTA «Æren tilhører mannen som faktisk er i arenaen, hvis ansikt er skjemmet av støv, svette og blod» – sitat Theodore Roosevelt i Paris, 1910. I portrettserien «Mannen i skjorten» møter BARONS forretningsfolk som har én ting til felles: de har satt seg selv i spillet og på spill. Hvor finner de mot? Hva er det viktigste de har lært underveis? Og hva kan resten av oss lære av dem ?
[/HOVED]
[SIDE]
[/SIDE]
[FAKTA]
Lars Nielsen driver for tiden sitt eget selskap, Nielsen Network, hvor han gir råd om offentlige anliggender og strategisk kommunikasjon.
Han har tidligere vært generalsekretær i Europabevegelsen, presseansvarlig og partisekretær i de danske sosialdemokratene, PA-direktør i den danske bankforeningen og PrimeTime Kommunikation.
Han har sittet i styret i Danmarks Radio og er for tiden styremedlem i en rekke kulturorganisasjoner.
Han bor på Østerbro med kone og to barn.
[/FAKTA]